Vannhelse.no
Telefon: 69 16 35 47
Epost: hans@aveco.no
 


Produkter

Kullfilter

Omvendt osmose

Kalkbehandling

Dusjfiltere

Refill filtere & tilbehør


 

Fortsatt forgiftning

 

Av KETIL HYLLAND, professor ved Universitetet i Oslo, leder av Miljøgiftsutvalget (kronikk i Aftenposten 28.09.2009)

 

 

 

Det er en politisk målsetning at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal stanses innen 2020.

 

Vi vet fremdeles veldig lite om hvordan lave nivåer av tusenvis av fremmedstoffer i blanding påvirker oss og naturen.

 

 

Ukjente stoffer

For litt over 40 år siden oppdaget den danske kjemikeren Søren Jensen noen ukjente stoffer da han analyserte en død fiskeørn. De var på den tiden klar over at insektmidler som DDT var lite nedbrytbare og kunne ha effekter i naturen, men dette var første gang noen hadde sett at det samme gjaldt polyklorerte bifenyler eller PCBer.

 

Både DDT og dets nedbrytningsprodukter og PCB, som egentlig er en blanding av over hundre lignende stoffer med ulike effekter, finnes nå i varierende mengder i de fleste organismer på jorden: I deg, meg, isbjørner på Svalbard og pingviner i Antarktis.

 

 

Gradvis forgiftning

Vi vet etter hvert en hel del om hvordan disse miljøgiftene kan påvirke hormonregulering, gi kreft eller redusere læreevnen hos barn. Myndigheter, særlig i den vestlige verden, har da også fanget opp det problematiske i en gradvis forgiftning av miljø og egen befolkning, noe som har ført til at det er iverksatt nasjonale og internasjonale tiltak for å redusere produksjon og bruk av disse og andre giftige stoffer, riktignok ofte under høylytte protester fra dem som har økonomiske interesser i fortsatt produksjon og bruk av de aktuelle stoffene.

 

 

Dette må vel bety at alt er i den skjønneste orden? Vi vet noe om hvilke stoffer som er farlige og det blir gjort noe for å hindre at vi blir forgiftet? Vel, det er ikke helt så enkelt, dessverre. Det er fem hovedgrunner til det:

 

 

1. Mengder i omløp

For det første har vi allerede i over et halvt århundre brukt store mengder av stoffer som PCB og DDT. Det finnes fremdeles mengder av slike miljøgifter i våre omgivelser, i jord, i avfall, i produkter, i bygninger, i sjøbunnen og andre steder. Vi blir ikke kvitt en gradvis lekkasje fra mange av disse til miljøet og til slutt til oss selv. For eksempel er det innført kostholdsråd i omkring 30 fjord- og havneområder langs norskekysten, der myndighetene fraråder å spise sjømat på grunn av høye konsentrasjoner av miljøgifter i sjøbunnen. Bruk av miljøgifter fører også til at farlig avfall oppstår og må håndteres i kommende årtier. Det er anslått at det finnes rundt 150 tonn PCB igjen i eksisterende bygningsmasse, til tross for at stoffet ble forbudt tidlig på 1980-tallet. Dette betyr at vi vil måtte håndtere PCB-holdig avfall i flere tiår fremover.

 

2. Brukes, tross kunnskap

Den andre grunnen er at vi tilsynelatende ikke har lært nok av historien. Det produseres og brukes fremdeles kjemikalier som vi i utgangspunktet burde vite har potensial til å bli miljøgifter. Bromerte flammehemmere har lenge vært brukt i blant annet elektriske produkter. Det nyeste eksempelet er de fluorerte stoffene, som vi kan finne for eksempel i enkelte allværsjakker. En rekke miljøgifter transporteres nordover med luft- og havstrømmer. De tungt nedbrytbare miljøgiftene i ulike produkter finner vi igjen i sjøfugl og pattedyr langs norskekysten og i Arktis.

 

3. Dårligere kontroll

Den tredje utfordringen er fortsatt produksjon og bruk av miljøgifter i land med lavere grad av regulering og kontroll enn i Europa. Som vi har sett eksempler på de siste årene, kan dette føre til at vi kan kjøpe leker i våre butikker med uakseptable nivåer av miljøgifter. Det finnes rett og slett ikke et tilstrekkelig godt system til å regulere hva som havner i produkter. Omsetning av produkter med innhold av miljøgifter fører også til farlige utslipp og problemer for helse og miljø i produksjonslandene. Et lignende problem knytter seg til fortsatt bruk av miljøgifter som er «uunnværlige». DDT er for eksempel veldig effektivt til å drepe mygg. Fortsatt bruk noen steder vil kunne begrense spredning av malaria og redde livet til mange mennesker. Hvis vi skal ha noe som helst håp om etter hvert å redusere innvirkningen av miljøgifter på vår egen helse og miljøet må det finnes alternativer også for stoffer som DDT.

 

4. Begrenset kunnskap

Den fjerde årsaken er kanskje den mest skremmende. Vi vet fremdeles veldig lite om hvordan lave nivåer av hundrevis eller tusenvis av fremmedstoffer i blanding påvirker oss og naturen. Selv om det kanskje høres merkelig ut, er vår kunnskap om miljøgifter og andre fremmedstoffer i stor grad begrenset av hva vi kan analysere med etter hvert svært avanserte kjemiske instrumenter. Det har vært en fantastisk teknologisk og kompetansemessig utvikling i kjemisk analyse, men det er fremdeles slik at vi stort sett finner det vi leter etter, fordi analysene må være veldig spesifikke for at de skal kunne brukes til å finne lave nivåer av forskjellige stoffer. Går vi tilbake til Søren Jensen, fiskeørner og PCB, ser vi hvor verdifullt det kan være å lete litt ved siden av det egentlige målet for en analyse.

 

5. Stadig nye stoffer

Den femte og siste grunnen til at det er vanskelig å ha full oversikt over miljøgifter er at det stadig utvikles nye stoffer og produkter. Det er etablert et ambisiøst europeisk system for kontroll av både eksisterende og nye stoffer, REACH, som skal sikre oss mot at vi blir utsatt for uakseptable nivåer av tusenvis av potensielt giftige stoffer. Dette vil føre til en klar forbedring i forhold til tidligere. Vi bør kunne forvente at det ikke er på vei nye stoffer som PCB og DDT. Men systemet har sine svakheter, blant annet når det gjelder å ta høyde for eventuelle effekter av blandinger av ulike kjemikalier.

 

 

Alvorlig trussel

Generasjonsmålet er en politisk målsetning som innebærer at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal stanses innen 2020. Dette er en ambisiøs målsetning, men ikke desto mindre viktig. Det er etablert et offentlig utvalg, Miljøgiftsutvalget, som skal gi råd til Regjeringen om mulige tiltak for å redusere påvirkning av miljøgifter på vår helse og på miljøet. I juni 2010 skal en offentlig utredning overrekkes Miljøverndepartementet. Til dette trenger utvalget hjelp, og i løpet av det kommende året vil utvalget diskutere miljøgiftproblemer og mulige tiltak med norske fagmiljøer, bransjeorganisasjoner og allmennheten.

 

 

Kontroll med kildene

Det er kanskje urealistisk å tro at Norge skal være fritt for miljøgifter i 2020, men det bør være fullt mulig å få kontroll med de viktigste kildene og redusere miljøgiftpåvirkningen for både den norske befolkning og miljøet i forhold til dagens situasjon.

 

(Kilde: Aftenpostens nettutgave)


AVECO - Telefon 69 16 35 47 - E-post: hans@aveco.no - Nettsidene er produsert av maherm2@online.no